Søndag var det tid for snøresykling og det var på tide å komme ned på jorda etter gullet i går. Løypa var fortsatt tung og våt.
Linn var først ut. Pga bruddet i foten følte hun seg litt på defensiven og Zabel virket ikke helt fortrolig med å høre ”roolig” før hver sving kontra adrenalinfulle høyre eller venstre. Tross det gikk det fortere enn med alle i herreklassen, men sekundet bak Ninan Renate Karlsen som vant, og sekundet foran Yvette Hoel. Tøffe jenter!
Hele sesongen har vi sagt at alt ville være bonus med Rasch, men etter fremgangen den siste tiden har vi virkelig fått troen på ham. Før start var batteriene fulladede og han var utrolig klar for å løpe fort. Han løp med et trøkk og en frekvens jeg sjeldent har sett. Ved første mellomtid lå vi 7 sek foran nestemann, 14 sek før neste norske og kun 1 sek bak raskeste firspann! Ut på de lettere partiene følte jeg det bare gikk enda fortere og han holdt både trøkket og motivasjonen oppe. Med drøyt 1 km igjen skulle vi passere en løper. Jeg prøvd å finne et passende sted for å ikke tulle det til, men ble litt utålmodig og valgte en litt lei innersving, og brått satt strikken i hjulet! Der ble vi i nesten to minutter og løpet var ødelagt! Utrolig surt, men det er allikevel mye positivt å ta med seg. Det ble ikke noe 5. strake sykkelgull, men jeg er egentlig mest skuffet på Rasch sine vegne som løp så bra.
Litt trykkende stemning i bilen på vei hjem, men heldigvis hadde vi satt på vinterdekk og kom oss trygt over fjellet og vel hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar